post

Vi dro på Service Design Global Conference i Finland

Og dette er de syv viktigste tingene vi sitter igjen med, i tilfeldig rekkefølge.

1. Service designers = Agents of systemic change  

Det er ikke flust med tjenestedesignere i verden. Alessandra Molderings-Enriconi gav oss innblikk i hvordan vi alle jobber litt forskjellig, men med samme fokus; å hjelpe bedrifter med å få til endring som utgjør en forskjell, eller «impact» som de sier på engelsk. Tjenestedesignere kartlegger de ulike delene som blir påvirket av endringen og samler mennesker på tvers av avdelinger og siloer for å få den implementert.

2. Hvor vanskelig (eller umulig) det er å spå fremtidsbilde i komplekse systemer

Komplekse systemer eller problemstillinger er en avgrenset definisjon, og er noe annet enn kompliserte systemer.

Det kompliserte har en fasit, mens komplekse systemer består av mennesker, nettverk og sammenkoblede komponenter hvor interaksjon eller endring av en del av systemet gir et uforutsigbart resultat. Endringen er heller ikke lineær. Hvis vi endrer i én del av systemet kan vi oppdage at det forårsaket en uventet endring i en helt annen del av systemet. Dette er fordi vi aldri kan være helt sikker på hva mennesker kommer til å gjøre, hva de tenker eller mener, og fordi menneskelige relasjoner og rutiner er uforutsigbare. Det finnes ingen fasit.

Jennifer Briselli snakket om hvordan vi ikke kan spå eller kontrollere komplekse systemer, men vi kan jobbe med å begrense og lede hva systemet kan brukes til. Vi kan velge ut en liten del av systemet, gjøre en endring, se hva som skjer og gjøre tilpasninger. I slike systemer kan det være en god idé å tegne mindre detaljerte to-be løsninger og heller ha fokus på å lage en plan for hvilke små biter av systemet det skal ristes i først. 

3. It’s not business, it’s personal

I designprosjekter er 95 % av arbeidet knyttet til samtaler og menneskelige interaksjoner. De største utfordringene handler ikke om tekniske løsninger, men om mennesker og hvordan vi samhandler med dem. Andy Polaine mener at suksessfaktoren til et prosjekt avhenger av om de rette personene kan ha de riktige samtalene og samarbeide på riktig måte til rett tid. Husk også at ingen er nøytrale — vi må være bevisst på våre egne forutinntatte holdninger. Om du tviler på deg selv eller blir bekymret for å gjøre feil, spør deg selv «hva så?». Er det så farlig som du tror? Kan du prøve igjen? 

4. Tips til design for (eller helst sammen med!) døve 

Marie Van Driessche er opptatt av at vi skal inkludere en person som er hørselshemmet i designprosessen for å sørge for at det vi designer blir tilgjengelig for døve. Om du ikke er døv selv kan du aldri empatisere deg frem til den beste løsningen. Du kan ikke ta på deg rollen som døv, da det handler om mer enn evnen til å høre.

70% døve er funksjonelt illitterær og skriftlig språk er andrespråket. Det vil si at nordmenn som er døve har norsk tegnespråk som førstespråk og norsk skriftspråk som andrespråk. Det betyr da at teksting av videoer ikke nødvendigvis er en løsning som gjør lydinnhold tilgjengelig for døve. 

5. Logic models

En logisk modell er en visuell fremstilling som viser forbindelser mellom innsats, aktiviteter, resultater og påvirkning i en tjeneste. Nicole Bennett forklarte hvordan dette kan være et nyttig rammeverk for å forstå hvilke komponenter som er på plass, og hvor det fortsatt er kunnskapshull. Logic model hjelper også til med å måle effektiviteten av ulike deler av et prosjekt. Vi legger til logic model canvas i tjenestedesign-verktøykassa vår. 

6. Design modenhetsnivåer

Bedrifter på høyeste modenhetsnivå når det kommer til design kjennetegnes ved at de har design thinking som en del av kulturen. Nina Hirvonen beskrev de ulike stegene: 

Nivå 1: Ikke-design 
Design er en usynlig del av produktutvikling, og oppgavene blir ikke gjort av designere. Brukernes perspektiv spiller liten eller liten rolle i prosessen. 

Nivå 2: Design som formgiving
Design blir kun sett på som en siste formgivende del av prosessen (finpussen om du vil). Fokuset er på det estetiske. 

Nivå 3: Design som en prosess
Design er ikke et resultat, men en skalert tilnærming integrert i utviklingsprosessen fra start. 

Nivå 4: Design som strategi
Designmetoder blir brukt i arbeid med strategi, og designere tar del i omstrukturering av forretningen eller ved identifisering av nye forretningsmuligheter.  

Nivå 5: Design som en kultur
Designtenkning er en del av organisasjonens kultur. Design er menneskesentrert og livssentrert. Design handler ikke bare om hvordan men også om hva. 

Hvor moden er organisasjonen du jobber i? 

7. Fra visjon til realisering av verdi

Business Value Framework er et verktøy som hjelper med å koble visjoner og strategier til konkrete resultater og verdiskaping. Julia DinotoJohn Sexton og Naman Mandhan forklarte hvordan dette rammeverket kan gi verdifull innsikt i hvordan man kan omgjøre abstrakte mål til håndgripelige verdier.

Og tre kuriositeter med Finland

Finland elsker ferdigmat!

I matbutikkene ble vi møtt med hylle etter hylle med ferdige retter, barer og snacks. Liker ikke finnene å lage middag? Eller er de for travle? 

Finland er verdens lykkeligste land

Finland har lenge ligget i toppen i oversikten over verdens mest lykkelige land. Vi tror det er mye fordi de er flinke til å tilgjengeliggjøre naturen med sykkelstier, løpestier og offentlig transport. Og fordi de har god mat og drikke som de er flinke til å nyte på en helt vanlig onsdag. 

Finland mener tyggis og drops med xylitol er hemmeligheten til god tannhelse

I butikkhyllene finner vi ikke bare metervis med ferdigmat, lakris og Mummikjeks, men også utallige varianter av tyggis og drops med xylitol. Bak på pakkene står det at tannlegeforbundet i Finland anbefaler å tygge tyggis med xylitol i 5-20 minutter etter hvert måltid for å unngå plakk på tennene. Etter litt googling ser det ut til at det står bra til med tannhelsa i Finland så kanskje det ligger noe i det?  

Fra SDGC i Finland