Statens Pensjonskasse (SPK) tar vare på pensjonen til over en million nordmenn som jobber i det offentlige. Pensjon kan virke skremmende for mange, og SPK ville finne nye måter å vise medlemmer hva som påvirker pensjonen deres og hvor mye de kan forvente å få i pensjon.
Utfordring
SPK har lenge hatt en pensjonskalkulator hvor medlemmer kan se hvor mye de kan få i pensjon. Med nye pensjonsregler fra 2020 var det nødvendig å tilpasse informasjonen til de som tjener opp pensjon under ny ordning, og tenke kreativt rundt hvordan SPK skulle kommunisere dette.
En av mytene de ville knuse er at pensjon er vanskelig å forstå, og at det ikke er relevant før man nærmer seg pensjonsalder. Mange baserer det de vet på erfaringer fra venner og familie som allerede har gått av pensjon, men siden regelverket har endret seg er det mye som ikke gjelder lenger. Derfor er det viktig for SPK at folk forstår de grunnleggende reglene og hvilke valgmuligheter de har.
Arbeidet startet på tampen av 2020, og interaksjondesigner Marie Solum Strand og designer Silje Søfting Panic fra Northern Beat har jobbet i det tverrfaglige teamet. SPK satt allerede på mye innsikt om brukerbehov, så i stedet for å starte et nytt innsiktsprosjekt valgte vi å eksperimentere oss frem til løsningen.
Prosess
Prosessen startet med flere workshops der både saksbehandlere, prosjektledere, frontendutviklere og UX-ere var representert. Basert på disse workshopene endte vi opp med forskjellige konsepter og retninger. Deltakerene stemte frem de beste, og prosjektet endte opp med fire retninger som vi bestemte oss for å eksperimentere med.
— Eksperimenteringen gikk ut på at vi lagde prototyper på mange forskjellige ideer og retninger. Så brukertestet vi prototypene, og itererte videre på det som fungerte, forteller interaksjonsdesigner Marie Solum Strand.
Det var en ny måte å jobbe på, og målet var å lære og finne ut hva som fungerte. Ved å teste ofte og hyppige kunne teamet raskt skrote ideer som ikke fungerte, og heller bruke tiden på de mer lovende konseptene.
«Vi bestemte oss for å fokusere på hva vi lærte, selv når brukertestene viste at konsepter som vi hadde lagt masse sjel og tid i ikke fungerte likevel»
– Marie Solum Strand, senior interaksjonsdesigner.
Det tverrfaglige teamet var autonome og tok alle beslutningene sammen. Teamet jobbet med overordnede deadlines, og målet var å ha et konsept ferdig til sommeren 2021, og starte utviklingen når høsten kom.
— Det var en uforutsigbar reise, fordi vi visste ikke nøyaktig hvor lang tid det ville å ta før vi hadde et ferdig konsept. Det kom jo an på brukertestene og tilbakemeldingene. Men det var likevel bedre å bruke tid på å finne et konsept som faktisk fungerte, i stedet for å sette kunstige deadlines, sier Marie.
Løsning
Rett før jul 2021 lanserte SPK pensjonskalkulatoren som er tilpasset de som født etter 1963, som er gruppen det nye regelverket gjelder for. Kalkulatoren ble lansert som en MVP, og var skalert ned til et minimum med de viktigste faktorene man trenger for å regne ut fremtidig pensjon.
Før lansering ble det satt opp et ordentlig solid oppsett for å samle statistikk og data, hendelser, aktiviteter og klikk. Målet var å få innsikt for videre utvikling.
— Et solid testoppsett gjør også at vi kan teste større og små ting hele tiden. Vi har for eksempel lagt til en graf som viser pensjonsutbetalinger, for å se hvordan folk klikker og om de forventer at den er interaktiv, forteller designer Silje Søfting Panic.
Teamet følger aktivt med på statistikker og rekrutterer også brukere til intervjuer i kalkulatoren med en enkel popup-modul. Det gjør det enkelt å ringe opp folk som nettopp har brukt kalkulatoren, og ta avsjekker på mønster som dukker opp i statistikken og se om budskapene når frem.
— Gjennom testing ser vi også om vi når målene vi har satt i prosjektet, sier Silje. Vi hadde for eksempel som mål at folk skulle sjekke fire forskjellige pensjonsaldre. Både for å se hvordan de påvirker pensjonsutbetalingene, men også vise at det lønner seg å stå lengre i jobb.. Snittet så langt er 5,3 forskjellige pensjonsaldre, så vi er over målet.
Testingen gjør også at de kjapt kan sjekke om hypoteser og antagelser stemmer. En av hypotesene var at de som nærmer seg pensjonsalder er de som er mest interessert. Men statistikken viser at de fleste som tester pensjonskalkulatoren er mellom 35 og 45 år.
— Vi ser også at folk liker å klikke rundt for å teste ulike faktorer, sier Silje. Man kan for eksempel endre sivilstand, og det er det overraskende mange som gjør. Vi ser det også i brukertestene, at folk blir overrasket over hvordan de forskjellige faktorene kan påvirke pensjonen deres.
Tilbakemeldingene og evalueringene fra brukerene viser at de har tillit til løsningen, og føler seg tryggere og kan mer om pensjon og mulighetene etter å ha brukt kalkulatoren. Planen er å videreutvikle kalkulatoren basert på innsikten de samler inn, og åpne den opp for flere. De skal blant annet legge til flere faktorer som gjør at folk kan se hvordan det er å kombinere jobb med å ta ut pensjon.
