post

Hvorfor og hvordan skape psykologisk trygghet i ditt team

Psykologisk trygghet er viktig både for å sikre teamets evne til å jobbe effektiv og lære mest mulig. I tillegg er det også en viktig brikke for å ha det bra på jobb.

Sensei Wu, fra Lego-universet, er lederen for Ninjagoene. Han hjelper dem med å realisere sitt fulle potensiale, og for å klare det må de overkomme sine emosjonelle hindre. På samme måte er det i arbeidslivet, for å oppnå det fulle potensialet i et team, kan det være emosjonelle barrierer som må overkommes.

«In each and every one of us, there are obstacles that hold us back. Only when you conquer that fear will your heart be free. Only then will you reach your True Potential»

– Sensei Wu

Bård Fyhn, som anses som en av Norges ledende eksperter på området, sier at det er nettopp psykologiske trygghet som må være på plass for å utnytte potensialet i et team. Du kan ansette de fremste i hvert sitt fagfelt og sette de sammen i et team, men dersom du ikke legger til rette for et godt samarbeid oppnår du ikke det beste mulige resultatet. 

Google gjennomførte et studie i 2016, hvor de så på 180 team i egen organisasjon. Målet var å komponere det perfekte teamet. Men uansett hvordan de analyserte dataene kunne de ikke finne noen mønstre eller bevis på at hvem de plasserte sammen i et team utgjorde noen forskjell for hvordan teamet faktisk fungerte. Et teams suksess var ikke basert på hvem som var i teamet, men hva de gjorde. Nøkkelen lå i gruppens normer, og en ting var viktigere enn noe annet, nemlig evnen til å skape psykologisk trygghet. 

Psykologisk trygghet er ikke

Psykologisk trygghet er

… følelsen av at du kan ytre din mening, dine ideer og følelser uten å frykte konsekvensene.

To Ninjago legofigurer som klemmer hverandre.

Verdien av psykologisk trygghet

Etter hvert som det er forsket mer på dette området ser man at det er en hel del beviste effekter av å bruke tid på å skape psykologisk trygghet. Blant annet:

  1. Økt kreativitet — når man tør å ta sjanser og si akkurat hva man tenker på er det mer sannsynlig at man klarer å komme frem til de virkelig innovative idéene og løsningene.
  2. Økt tilfredshet på jobb — psykologisk trygghet fører til et mer positivt og engasjerende arbeidsmiljø, som igjen fører til at man blir mer glad i jobben sin og det er mindre sjanse for at man slutter.
  3. Bedre beslutningsdyktighet — i et miljø hvor alle tør å dele sine meninger og perspektiver, blir beslutninger tatt i fellesskap og mer effektivt. 
  4. Feil rettes tidligere — rett og slett fordi man tør å rapportere feil tidligere.
  5. Mer læring — du er mer mottakelig for å lære når du ikke er stresset. I tillegg er det mer rom for å lære av feil i en organisasjon hvor man tør rapportere om og snakke om feilene som er gjort.

Som en bonus kan psykologisk trygghet bidra til forbedret mental helse, redusert stress og mindre angst. Folk har det generelt bedre på jobb.

To Lego Ninjago figurer som danser.

Hvordan skape psykologisk trygghet?

For å skape psykologisk trygghet kreves det regelmessig arbeid. Det handler hovedsakelig om hvordan man lytter til hverandre og respekterer hverandre. Amy Edmondson skriver også i sin bok The Fearless organization om hvor viktige lokale ledere er, i tillegg til støttende omgivelser. Det er avgjørende at det er rom for å bruke tid på å etablere tryggheten.

Øvelser for å bygge psykologisk trygghet

Nedenfor finner du noen eksempler på øvelser du og teamet ditt kan bruke når dere vil bygge psykologisk trygghet. Husk at det er lurt å tilpasse øvelsene til ditt team, da alle team er ulike.

Plasser deg selv på skalaen

Dette er en kjapp øvelse hvor dere kan bli bedre kjent med likheter og ulikheter innad i teamet. Vi har lagt ved et eksempel nedenfor, men husk at det er lurt å tilpasse øvelsen etter deres behov.

 Slik gjør du det:

  1. Alle plasserer en lapp, med sitt navn, på skalaen(e).
  2. Ta en runde rundt bordet og fortell hvorfor du plasserte deg der du gjorde. Husk at alle må få mulighet til å fortelle selv om sin plassering.
Eksempler på skalaer du kan plassere deg selv på. Introvert vs Ekstrovert. Innadvendt vs Utadvendt. Snakker før jeg tenker vs Tenker før jeg snakker. Early bird vs Night Owl.
Eksempel på «skalaøvelse».

Spør meg gjerne om…

Noen ganger kan du noe som ikke er tydelig gjennom stillingstittelen din eller kanskje du har en hobby du gjerne vil prate om i kaffepausen.

Slik gjør du det:

  1. Alle i teamet skriver egenskaper, interesser eller ekspertise på post-it lapper. En setning per lapp. 
  2. Når alle har skrevet ferdig, leser alle opp sine lapper til hverandre etter tur.
Eksempler på post-it lapper for "Spør meg gjerne om". På lappene står det Workshop, Universell Utforming og Designsystemer.

Tips: Ta vare på disse lappene. Folk sitter ofte med mye mer kunnskap enn det man visste på forhånd.

Slike enkle øvelser for å bli kjent kan man også gjøre med andre spørsmål, som for eksempel:

Stinky fish

Stinky fish er en metafor for “den tingen du bærer rundt på, som du ikke liker å snakke om, men jo lengre du holder det inni deg, jo mer stinker det”.

Dette er en relativt kort øvelse med fokus på å dele bekymringer og usikkerheter. Målet er å bidra til å skape mer åpenhet i teamet ditt. Formatet gjør det kanskje enklere å dele noe som du ellers ikke ville turt å fortelle om. 

Øvelsen kan for eksempel brukes når teamet skal over i en ny fase i arbeidet, f.eks. fra innsikt til konsept. Eller den kan brukes som en retro-øvelse, eller når det skjer en endring i teamet, som at dere har fått flere nye teammedlemmer.

Slik gjør du det: 

  1. Bruk litt tid hver for dere og skriv ned en «stinky fish».
  2. Ta runden rundt, og la alle lese opp og forklare hva de har skrevet. 
Eksempel på hvordan bruke Stinky Fish.

Sofie Thomassen

Sofie Thomassen

Senior tjeneste- og interaksjonsdesigner

+47 91552761