Arbeidsplassen.no er en selvbetjent jobbportal der jobbsøkere og arbeidsgivere oppdager og kommer i kontakt med hverandre. Tjenesten er utviklet og eid av NAV, og er Norges største oversikt over utlyste stillinger.
Tjeneste- og UX-designer Jonathan Vidmar har vært med å utvikle tjenesten fra høsten 2020. Han har bidratt i alle steg, fra å utvikle og teste konseptet, til å designe ferdig løsning.
Utfordring
NAV har lenge organisert fysiske jobbmesser, jobbtreff og andre møteplasser for bedrifter og jobbsøkere. Våren 2020 stengte korona dørene til både NAV og andre organisasjoner, og det skapte et behov for en digital løsning.
NAV handlet raskt og startet innsiktsarbeidet for løsningen allerede i april 2020. De opplevde et trykk fra både jobbsøkere og bedrifter, og gikk løs på å finne ut hva som var de relle problemene og brukerbehovene.
— Vi fikk en bestilling på å enten lage en digital jobbmesse eller kjøpe en løsning, forteller produkteier Marianne Garmann Ullsand i NAV.
Innsiktsarbeidet førte til at de fikk klarsignal til å sette i gang prosjektet, og de fikk et team på seks personer. En av disse var designer Jonathan Vidmar fra Northern Beat. Han ble en del av teamet høsten 2020.
— Fra starten hadde vi en tydelig bestilling på hva NAV ønsket seg. Men vi var usikre på om det var folk trengte. Så vi fortsatte innsiktsarbeidet med dybdeintervju og kvantitativ data gjennom brukerundersøkelser, og formet konseptet til å møte behovene, forteller Jonathan.
En av utfordringene til NAV er at de har hele Norge som målgruppe. Arbeidsplassen.no har som hovedmål å hjelpe små- og mellomstore bedrifter som ikke har et omfattende rekrutteringssystem. Selv om NAV ønsker å hjelpe alle jobbsøkere ut i jobb fokuserer plattformen på unge jobbsøkere som står i fare for å handle utenfor arbeidslivet.
— Mange opplever at man ikke får svar fra arbeidsgivere etter de har brukt mye tid på å skrive søknad og CV, forteller Jonathan. Med arbeidsplassen.no ville vi gjøre det enklere å komme inn i rommet, og å motivere folk til å ta direkte kontakt med arbeidsgivere.
Prosess
— Basert på innsiktsarbeidet som var gjort, utviklet vi et konsept som var fokusert på digitale jobbtreff. Enten i form av webinar eller digitale presentasjoner, der bedrifter kan fortelle både om seg selv og utlyste stillinger. Jobbsøkere kunne også sende inn spørsmål, og sende informasjon til arbeidsgivere dersom de fant det interessant, forteller Jonathan.
NAV er en virksomhet som har sterkt fokus på å jobbe brukersentrert. De lanserer ingenting uten ordentlige brukertester, og gjennomgang av tilbakemeldinger og justeringer. Det samme gjelder universell utfordring. Med en så bred målgruppe, var det viktig å sikre at alle i Norge kan bruke tjenestene deres.
— Vi fant tidlig ut at dialog er viktig for både bedrifter og jobbsøkere, forklarer Jonathan. Jobbsøkere fortalte at de veldig sjelden fikk komme inn i rommet, og at det er lett å bli valgt bort. Bedriftene forsøkte å finne kandidater, men de fant ofte kandidater som ikke var relevante eller som allerede var i jobb.
Det finnes flere andre løsninger som tilbyr møteplasser og webinar mellom jobbsøkere og bedrifter. Det som er unikt med arbeidsplassen.no er at de samler alle stillingsannonser fra forskjellige aktører på ett sted. I tillegg er alle tjenestene gratis, både for bedrifter og jobbsøkere.
Løsning
Piloten ble lansert i starten av 2021. Alle bedrifter kunne registrere seg og opprette stillingsannonser og jobbtreff. Målet var å få testet konseptet og se om løsningen var noe folk ville ha.
— Vi fikk fort tilbakemelding på at dette var noe folk likte. Jobbsøkere fortalte at direktesendte jobbtreff var en mer behagelig måte å få informasjon på, sammenlignet med å lese en stillingsannonse.
Marianne Garmann Ullsand, produkteier i NAV
— Feedbacken vi fikk viste at det vi hadde utviklet møtte behovene både folk og bedrifter hadde, forklarer Jonathan.
Det viste seg at deler av funksjonaliteten ikke var forenelig med GDPR. Det gjorde at teamet valgte å nedskalere funksjonaliteten før endelig lansering. Alternativet var å tilpasse løsningen til personvernreglene, men de så at det ville gjøre tjenesten unødvendig komplisert å ta i bruk.
— Noe av det som har vært mest vanskelig var at vi trodde at vi hadde lov til å gjøre ting, men senere viste det seg å ikke være helt riktig. Det gjorde at vi opererte ut fra andre spilleregler. Vi skulle gjerne hatt all informasjonen fra starten, men det er en kompleks tjeneste og det er vanskelig å se at vi kunne gjort mye annerledes, forklarer Jonathan.
— I piloten hadde vi for eksempel en chat, der kunne jobbsøkere stille spørsmål til arbeidsgiver. Men for å løse utfordringene med personvern måtte vi fjerne chatten, og da så vi at det ble mindre interaksjon i selve jobbtreffet, sier Jonathan.
Siden lansering av arbeidsplassen.no har det blitt holdt over 100 jobbtreff, og hver uke holder bedrifter mellom 5 og 10 nye jobbtreff.
— Vi har nådd målet med å skape en møteplass, men skulle gjerne hatt mer trafikk til tjenesten. Vi er veldig forventningsfulle til veien videre. Vi går inn i en ny fase, der vi skal jobbe med både merkevaren og synlighet, i tillegg til å optimaliser hele brukerflyten, sier Marianne.
Veien videre
— Nå starter vi med å se over hele brukerflyten fra A til Å. Stillingsannonser og måten man søker på jobb har ikke endret seg på 100 år, så det er noe vi vil utfordre, sier Jonathan.
Innsiktsarbeidet viste at den klassiske jobbsøkerprossessen ikke alltid er til å foretrekke. Det gjelder både arbeidsgiver, som gjerne vi ha rask respons, og for jobbsøker, som ofte sitter igjen uten å få svar på om man er aktuell eller ikke.
Tilbakemeldingene de har fått så langt viser det seg at bedrifter syns det er flott å kunne fortelle mer om arbeidsplassen og jobbmulighetene enn i en statisk jobbannonse. Det samme sier jobbsøkerene, at de får mer innsikt ut på hva jobben går ut på og enkelt kan vurdere sin egen kompetanse mot krav og ønsker fra bedriften.
— Det vi lærte fra første runde, er at vi må tørre å feile mer i prosessen. Dilemmaet vårt var ofte om vi skulle lansere raskt, vel vitende om hva brukerne ville være være mindre fornøyde med, eller vente til at det blir bra nok. Det vi skal gjøre fremover er å teste tidligere og lære av feilene raskere, avslutter Marianne.
